Romsdalen · Valldal

Stien som bar regionen

Kløvstien ble bygd for å frakte varer mellom Romsdalen og Valldal med kløv — last på hesteryggen. Da hest ble byttet ut med bil og Trollstigvegen åpnet i 1936, ble det naturligvis mindre bruk for den. Stien er likevel i god behold, og brukes i dag av turgåere, løpere og turister.

Isterdalen sett fra Trollstigvegen, med steinmur i forgrunnen og dalen som åpner seg mot Romsdalen.
Isterdalen sett fra stigen. Nasjonalbiblioteket / Mittet & Co., før 1959. Public domain.

Hva betyr navnet?

En kløv er lasten som festes over ryggen på hesten. En kløvsti er altså en arbeidsveg, ikke en tursti: smal nok for dyr, bratt nok til at den måtte hogges inn i fjellet.

Over Stigfjellet, mellom Valldal på Sunnmøre og Åndalsnes i Romsdalen, har folk ferdes i uminnelige tider. I Snorre heter det at Olav den hellige gikk gjennom Valldal i 1028, på flukt mot Lesja. Kløvvegen ned Isterdalen til garden Devold er en annen åre: der ble den årlige Romsdalsmartnan holdt, dokumentert fra 1533. For valldalingene var overgangen adgang til marked, kyr, hester og handel.

En kvinne sitter på et svaberg høyt over Isterdalen, med elva og den grønne dalbunnen langt der nede.
Isterdalen under seg. Nasjonalbiblioteket, Wilse-samlingen, før 1962. Public domain.

Hvor går stien?

Kløvstien og Trollstigvegen er ikke samme trasé. De skiller lag nede i dalen. For å gå den gamle vegen må du krysse elva Istra. Stien tar østsiden — høyre side på veg opp — forbi Knutsætra, langs fjellfoten, og så rett opp langs Stigfossen.

Vegen svinger. Stien tar den korteste, bratteste linja. De møtes etter brua over fossen, og igjen like under kanten ved Stigrøra. Derfor ser løypeprofilen til Kløvstien Open ut som den gjør: nesten flatt fra Åndalsnes, så veggen. Der det i dag er kjetting og sherpatrapp, gikk det før hester med last.

To turgåere med sekk går nedover den gamle vegen, med Isterdalen åpen foran dem.
Ned mot dalen. Nasjonalbiblioteket / Mittet & Co. Public domain.

Tidslinje

  1. 1028

    Olav Haraldsson drar gjennom Valldal på flukt mot Lesja. Snorre skriver det ned to hundre år senere. Det er den ferden — ikke kløvvegen ned til Devold.

  2. 1533

    Romsdalsmartnan på Devold er først dokumentert. For valldalingene var kløvvegen over Stigfjellet adgang til marked, kyr, hester og handel.

  3. 1776

    Bøndene begynner et stort, ubetalt vegarbeid på ferdselsåren. Sporene ligger der ennå.

  4. 1895

    Amtsingeniør Nils Hovdenak mener at en kjøreveg over fjellet må komme.

  5. 1905–13

    Rideveg anlegges med statlige midler mellom Øvstestøl i Valldal og Knutsætra i Isterdalen. I bratthenget ved Stigen blir det aldri mer enn kløvsti.

  6. 1912

    Hovdenak spår at overgangen blir «en av våre viktigste turistruter», fordi naturen kan måle seg med det beste i landet.

  7. 1924

    Raumabanen kommer til Åndalsnes. Både jernbanen og forsvaret, med leir på Setnesmoen, vil ha kjøreveg over fjellet.

  8. 1925

    Fylkestinget vedtar bilveg. Anleggsarbeidet tar åtte år, i hovedsak med spett, slegge, bor og trillebår.

  9. 1936

    31. juli åpner kong Haakon VII Trollstigvegen. Kløvstien blir liggende. I bratthenget nedenfor Stigrøra blir den stort sett urørt.

  10. 1963

    Vertshuset Trollstigheimen på Alnesreset tas av snøras.

  11. 2012

    Dagens anlegg på Trollstigplatået åpner. Rauma kommune har restaurert og merket Kløvstien som fotsti.

  12. 2024

    Første Kløvstien Open arrangeres. Arrangør Hans K. Smedsrød Engdahl, Tristan Hauff og Kilian Jornet stilte til start. Trollstigen var tilfeldigvis stengt pga rassikring denne dagen, noe som gjorde at alle unntatt Kilian ble stanset ved Stigfossen. Løyperekord: 1t 26min.

  13. 2025

    Lokal pokal Terje Hole ferdigstiller stien mellom Åkessetra og Bøsetra med klopper - et parti som ble unngått for en hver pris av turgåere pga myr og gjørme. Terje snekret klopper og ryddet stien slik at det nå ble mulig å ferdes helt fra Setnesmoen til Trollstigplatået 100% på tursti uten å måtte benytte seg av bilveien. Dette gjorde også at Kløvstien Open fikk seg en ørliten løypeendring (for det bedre) som gjør at vi kan ta Kilian's tid med en klype salt da løypa var ca 1km lengre.

Trollstigvegen i hårnålssvinger under Stigfossen, med Bispen og Kongen i bakgrunnen.
Trollstigvegen, 1948–49. Vegen svinger. Kløvstien tar linja opp langs fossen. Nasjonalbiblioteket. Public domain.

Hvorfor den betydde noe

Kløvstien bandt to bygder sammen før det fantes bil. Den bar markedet, den bar folk til jernbanen, og den bar ideen om Trollstigvegen — som i dag er nasjonal turistveg, og likevel bare den yngste linja i det samme landskapet.

Målet for time trialen er kafeen på Trollstigplatået, der stien, vegen og utsikten møtes.

Bispen reiser seg over de gamle trehusene på fjellet, med snø i liene.
Bispen over bebyggelsen på fjellet. Nasjonalbiblioteket. Public domain.
Hjørnet av en tømmerbygning på Trollstigheimen, med snødekte fjell og vann i bakgrunnen.
Trollstigheimen, før raset i 1963. Nasjonalbiblioteket. Public domain.

Å løpe der det ble gått med kløv

Kløvstien Open er en liten, uoffisiell gest til denne fantastiske stien. Et ikke-kommersielt stiløp, laget for å se hvor raskt man klarer å løpe fra Åndalsnes sentrum til toppen av Trollstigplatået — en hyllest til vegen som har båret hele regionen i hundrevis av år.

Arkivfotografiene er hentet fra Nasjonalbibliotekets bildesamling via Wikimedia Commons, og er i public domain. Årstallene følger lokalhistorie om Trollstigvegen og Kløvstien.